„Doppler“ er en samtidsroman som handler om splittelsen mellom
på den ene siden en hverdagspreget av forpliktelser og på
den andre siden egne behov. Hovedhelten er en typisk mann fra våre dager – et menneske som har levd for å tjene penger og holde tritt med andre flinke folk. Plutselig befinner han seg i en Frommaktig situasjon: han begynner å avsky allsidig flinkhet, fordi han blir bevisst det at han lever et kunstig liv, hvor mennesker samler ting, venner og så videre, men glemmer deres virkelig JEG. Doppler prøver å kjempe mot det og finne seg selv i en verden av ting.
Romanen er bygd opp som en slags kalender, dagbok eller „månedsbok“, skrev av Andreas Doppler. Den begynner i november og slutter i mai,
på nasjonaldagen. Etter at Dopplers far blir borte, bestemmer han seg for å forlate huset sitt på Sogn og flytte til skogen, hvor bor han i et telt og har ett mål – å gjøre ingenting. Den første scenen i boka beskriver Dopplers jakt på en elg. Han dreper den for å få mat, men elgen var ikke alene – kalven blir uventet med Doppler etter moras død og sover til og med han sammen i teltet. Siden han bare har kjøtt, stjeler han mat fra et hus i nærheten hvor en ganske bisarr mann som heter Düsseldorf bor . Kjelleren hans er ikke bevoktet så Doppler blir ganske kjent med huset og finner, for eksempel, ut at Düsseldorf bygger modeller fra krigen.
Doppler er en person som ikke kan leve uten melk. Han inngår en melkavtale med butikksjefen på ICA ved Ullevåls stadion og forandrer kjøtt til skummet melk. Hans kjærlighet til melk er illustrert gjennom bokomslaget som ligner en demontert melkekartong.
Tilfeldigvis treffer han sin kone – „der nede“. Hun informerer ham om at hun er gravid. Dopplers eneste tanke er at han ønsker å ha et mindre kjønnsorgan – den er en slags familiepregning. Han forteller om at kona kom til teltet et par ganger bare for å få sex. Han forakter henne fordi hun er alltid opptatt av hva skal folk tenke, og er omringet av deres venner som ikke er virkelige venner etter hans oppfattning. Han minner faren sin som alltid var ensom, selv om han levde med kona si – Doppler mener at mennesker som regel ikke lever sammen, men bare ved siden av hverandre. Han forteller også om barna sine: Gregus og Nora. Sønnen er henfallen til tv-en. Han ser på Teletubbiene („kvasikoselige figurene“) som gjør Doppler syk. Sekstenåring datteren har sett „Ringenes hjerte“ 11 ganger noe som Doppler ikke er i stand til å forstå. Begge to er kyniske og uransakelige mot hverandre; de liker ikke hverandre.
Elgen blir Dopplers beste kamerat og han gir ham navnet Bongo. Han blir også kjent med Düsseldorf, etter at han blir tatt på fersk gjerning. Den tyske mannen forteller ham om livet sitt og modellene han bygger som ilustrerer Ardenneroffensiven fra desember 1944 hvor faren hans falt i kamp. En gang bad kona hans ham om å ta vare på barna deres da hun skulle på tur og han må gå på møte på Noras skole. Foreldrene snakker om skoleturen som barna skal på og diskuterer alkoholsaken. Doppler foreslår at elevene skal kunne få lov til å drikke litt, men han blir ikke forstått. Da han er hjemme om natta, kommer det en tyv til huset. Doppler stifter bekjentskap med tyven og gir ham dvd-spilleren sammen med filmene og hi-fi-en. Om morgenen prøver han å forklare sønnen sin som gråter over tapet, at tv-en er ikke så viktig, at han bør leve i virkeligheten, leve i nåtiden. Han kommer tilbake til skogen og blir plaget av en høyremann som endelig skal begynne å imitere Dopplers liv. I slutten av desember bestemmer Doppler seg for å hugge ut en totempæl for å hedre faren sin. Gregus besøker faren og Doppler begynner å se håp for sønnen sin. De prater og tilbringer mye tid sammen. Høyremannen organiserer en forbrødringsfestival og folk begynner å dukke opp i skogen og Doppler føler at han må dra bort. Han tar favel med høyremannen, tyven og Düsseldorf. Uforvarende kommer svogeren hans og tar ham til Rikshospitalet, hvor kona hans i med en nyfødt sønn. Han ser på barnet og tar etter en stund farvel med kona, datteren og svogeren og sammen med Gregus begir seg på vei østover – til andre skoger.