The boys from Brazil” er utgitt i 1976 og starter i 1974 i São Paulohvor en gruppe, tilsynelatene helt alminnelige forretningsmenn, holderet møte på enjapansk restaurant. Det viser seg at mennene alle har en fortid iNazi-Tyskland, og de har nå dannet organisasjonen Kammeratenwerk somhar som eneste formål å bringe det såkalte Fjerde Rike til verden.Dødsenglen fra Auschwitz, Dr. Joseph Mengele, er foregangsmann forprosjektet og har i sin egenskap av å være lege produsert 94reagensglasbarn,alle gutter, som er plassert rundt omkring i verden. Disse guttene hardet til felles at de nå er omkring 13-14 år, deres far er offentligtjenestemann og deres mor er hjemmeværende. Planen er at disse guttenesfedre skal myrdes på en måte som fårdet til å ligne ulykker. Det vil snart gå opp for leseren at guttenealle er nøyaktige kloner av Adolph Hitler, og formålet medderes anbringelse i disse familiene er å gi dem en oppvekst så likFørerens som overhovedet mulig. På den måten er det Dr. Mengeles håp atkanskje noen få vil vokse opp og vise seg som verdige ledere for DetFjerde Rike. Den jødiske nazi-jegeren Yakov Liebermann, som har spillten vesentligrolle i Nürnberg-processen, får i midlertid nyss om Dr. Mengeles planogsetter, på tross av sin fremskredne alder, alt inn på å forhindredette. Dr. Joseph Mengele er en autentisk person, han
ble født 16 mars1911 som den eldste av tre sønner. Han var svært intelligent og varmeget populær i sin hjemby. Han studerte først filosofi, derettermedisin på universitetet i Hamburg. Hans hovedoppgave i 1935 handlet omforskjeller i underkjevleddet hosforskjellige menneskeraser. I 1937 ble han medlem af NSPD, i 1938 blehan fullverdig medlem af SS og i 1942 ble han såret ved den russiskeøstfront. Han ble heretter erklært uegnet til fortsat tjeneste ogmeldte seg derfor frivillig til å arbeide som lege ikonsentrasjonsleirene. Han ble sendt til Auschwitz hvor han utførteeksperimenter på barn, spesielt tvillinger. For eksempel sprøytet hanblåfarge inn i øynene deres for å gjøre dem ariske, så ble de sendti gasskammeret når han ikke hadde bruk for dem mer. Omfanget av hansforsøk får man aldri fullt innblikk i da størstedelen av hans notaterer gått tapt. Overlevende barn fra Auschwitz har senere beskrevet legensom en gentleman som gav dem sjokolade og nærmest ble som enfarsfigur for dem. Det er ikke desto mindre et faktum at han eransvarlig for tortur, grusomme eksperimenter og drapene på titusenvisav barn i Auschwitz. Dr. Joseph Mengele ble kjent som ”Dødsenglen fraAuschwitz” – et levende symbol på Hitlers endelige løsning påjødespørsmålet. I 1949 flyktet Mengele til Sydamerika, hvor han levdei Paraguay og Brasil ubemerket inntil sin død i 1979. Først imidten av 1980-årene fikk offentligheten kjennskap til dette danazi-jegere gravde liket av en viss Wolfgang Gerhard opp. Mengelesnærmeste familie innrømte heretter å ha skjult ham i alle disseårene, og overlot derpå hans dagbøker og brev til myndighetene. Der vardog stadig tvil om hvorvidt det virkelig var Mengeles lik, først i1992 kunne man, etter en sammeligning av knokkelmarg fra liket ogblodprøver fra hans kone og barn, endelig avslutte saken. Mysteriet omDødsenglen fra Auscwitz var løst.Yakov Liebermann er en fiktiv personsom er kraftig inspirert av Simon Wiesenthal, den verdensberømtenazi-jegeren som ble hovedmannen bak tilfangetagelsen og domfellelsenavadskillige nazister etter 2. verdenskrig. Heriblandt var den beryktedeAdolph Eichmann, som i 1959 ble oppsporet i Argentina av Wiesenthal,ble ført for retten i Israel og anklaget for massemord og forbrytelsermot menneskeheten. Eichmann ble funnet skyldig og henrettet i mai1961. I 1977 stiftet Wiesenthal, Simon Wiesenthal Centeret som har somformål å bekjempe anti-semmitisme og utbrede kjennskapet til Holacaust,og ved hjelp av det øke toleransenivået i verden idag og forhindre atHolacaust noensinne gjentar seg. Miljøet skifter imollem to poler; detanti-semmitiske omkring Mengele og det anti-nazistiske omkringLiebermann. I Mengeles fremstilling ser man folk gjennom hans øyne ogmerker dermed den avsky han føler for jøder, negre og alle som idet hele tatt ikke er ariske. I Liebermanns fremstilling blir mankonstant minnet om den gru og de redselsfulle handlinger det TredieRike er ansvarlig for. Det kan godt virke som litt av eninteressekonflikt å veklse imellom de to miljøene, men der er dog ingentvil om hvilken side forfatteren holder til da det gode, som i enhvergod roman, til sist må seire over det onde.Der er ingen som vet hvorfremskreden Joseph Mengele var i hans forskning omkring kloning, menproblemstillingen er veldig interessant for spørsmålet er om det villevære nok å fostre opp en klone i et lignende oppvekstsmiljø, for åskapeen nøyaktig replikat av Hitler. Og ville han i så fall, i lyset avfortiden, være i stand til at påta seg en slik rolle. Det er denslags spørsmål boken, etterlater leseren med. Svaret får man ikke, manetterlates med en beskrivelse av en liten gutt med sort hår som sitterog leker med sine tinnsoldater. Han stiller dem opp i langelike rekker og holder taler til dem mens han mottar deres hyllest, somen riktig folkehelt – en fører.
Flere anmeldelser om Guttene fra Brasil