“Nana oppdager himmelen”, er en av bøkene i samlingen “litterær historie for barn”, skrevet av Jose Roberto Marcus og Aurelius
Pimenta. Den består av fire bøker, og handler om Neno, Nina, Nono og Nuno. Samlingen representer aktuelle temaer fra brasiliansk historie hvor barn fra forskjellig era, men med de samme ønsker
som nåtidens barn, er hovedpersonene. Nana historien begynner syd i Brasil, hvor forfatterne spaserte nær ruinene av en gammel kirke, og betraktet en gammel leirvegg som
var nesten to meter høy og fire meter lang. Snar begynte de å bruke veggen som målskive mens de kastet ting på den med forskjellig styrke, inntil noen traff veggen så hardt at den raste sammen. Når støvet la seg, oppdaget de en veske som var full av papirer, inni veggen. På disse papirene var Nanas historie skrevet, et Guarani indianerbarn som levde i år XVII. Det sentrale temaet i boken er kulturkollisjonen mellom de hvite og indianerne i regionen. Når fader Inacio, som var den ansvarlige for å omvende indianerne til kristendommen, kommer til stedet, blir de to indianerbarna Nana og Tara, skilt fra hverandre. Fader Inacio påtvinger dem sin egen tro, og nekter dem å tro på den indianske religionen. Denne holdningen forårsaker en revolusjon, og indianerlandsbyen blir delt i to av et gjerde i begynnelsen av historien. Nana blir værende på den ene siden, og forsvarer sitt eget folks tro, mens Tata blir på den andre siden og forsvarer jesuitten, siden han tror han har hørt stemmen til Jesus. Det som egentlig hendte, var en spøk fra Nanas side. Etter dette ble de to sidene forent igjen, så de kunne forsvare seg mot Portugiserne som jaktet på indianerne for å bruke dem som slaver i den nye portugisiske kolonien. Nana og Tata gjenopptar sitt gamle vennskap, og forbereder en utspekulert felle for å befri sine egen stamme. Den storartede kvaliteten på teksten, kombiner med vakre illustrasjoner av Roger Mello, fanger interessen hos barna, likeledes som hos voksne, som for eksempel meg, som elsker historier som er morsomme og godt fortalt.