Etter
at Michael Henchard har spist for mye velling (som er oppblandet
med rom) bestemmer
han seg for å selge sin kone Susan. Hun går med på dette på betingelse av at hun kan ta med seg den lille datteren Elizabeth Jane. En sjømann betaler det Henchard forlanger for henne,
og Susan og barnet blir med sjømannen. Når Henchard blir edru igjen, angre han på hva han har gjort, og prøver å finne kona og datteren, men dette lykkes ikke, mye på grunn av at han er altfor flau
til å lete etter dem på noen særlig høyrøstet måte. Mange år senere, når Henchard er blitt borgermester i Casterbridge, kommer Susan tilbake til ham igjen, sammen med datteren. De tror at sjømannen har omkommet på havet, og Henchard og Susan gifter seg med hverandre igjen. Senere dør Susan, og etterlater seg et brev hvor hun forteller at Henchards datter døde etter at han hadde solgt Susan til sjømannen. Susan hadde fått en ny datter
som fikk samme navn som hun som døde. Etter dette tålte ikke Henchard synet av Elizabeth Jane, (han hadde til da trodd at hun var hans egen datter). Det utvikler seg et nært vennskap mellom Michael Henchard og en ung mann ved navn Donald Farfrae, men på grunn av visse uoverensstemmelser dem imellom, begynner Henchard å nære et bittert hat til Farfrae. Elizabeth Jane og Donald Farfrae gifter seg med hverandre, og sjømannen som er far til Elizabeth Jane dukker opp igjen. Michael Henchard dør som en syk og bitter mann.
Flere anmeldelser om Borgermesteren