Drama og
detektivhistorie i ett.
Hovedpersonen Ruth er en sterk og vellykket kvinne, og handlingen er om hennes liv
fra barndom til enkestand. Det er vel verdt å lese boken med ettertanke for å oppfatte alle de følelsesmessige sjatteringene som står mellom linjene. Boken vekker både latter og harme.
En utmerket
detektivhistorie er innbakt i dramaet. Persongalleriet er vanlige mennesker, men de lever ut sine eiendommeligheter til det ekstreme. Dette er en nødvendighet i fortellerstilen. Som i teater og annen kunst så må det overdrivelser til for å få frem det følelsesmessige uttrykket. Historien er spennende og drive leseren framover. Det er positivt overraskende at en så berømt forfatter serverer en skoleriktig kriminalgåte uten noen spesiell vridning.
Disse overdrivelsene av personskildringer og situasjoner tjener også som illustrasjoner til moralske poeng. Han viser oss at utskeielser har skyggesider. Forfatteren maner indirekte til måtehold og moderasjon.
Moralske spørsmål er gjenstand for indirekte debatt. Forfatteren argumenterer for bedre moral gjennom å beskrive følelses- og helsemessige konsekvenser av synd. Det meningsløse i umoral og vellyst blir poengtert gjennom latterliggjøring og humor. Dette er et forfatterknep som ikke mange andre enn John Irving behersker.
Fortellerstemmen har til dels et muntlig språk som atskiller seg litt fra vanlige romantekster. Det brukes ord og uttrykk som enda ikke er blitt etablert i skriftspråket, som jo alltid henger etter. Dette gjør at på en måte så oppleves fortellingen og innholdet som ungdommelig og livaktig. Det er opp til leseren selv å tolke slike overtoner i betydningen, eller kanskje jeg heller skal si "understatements".
Det følelsesmessige budskapet i romanfigurenes opplevelser er tillagt stor vekt, men uttrykkes ofte gjennom assosiasjoner som den sensitive leser vil fornemme. F.eks. vil en spesielt merkelig situasjon gi deg en ubehagelig følelse av å ikke forstå, og det er nettopp det som er tilsiktet. Min lesererfaring er at flere absurde scener i boken sitter igjen i hukommelsen. De er så merkelige at selv i lang tid etter å ha lest boken, så forundrer jeg meg over hendelser som er beskrevet. Kanskje forfatterens hensikt er at vi skal huske og gruble litt over visse scener fra romanen.
Hvis du liker boken er du i selskap med samfunnets støttespillere. Den er middelklassens verdier fremstilt som spennende og morsom underholdning.