Traktorens rolle kan
det være verdt å diskutere nærmere. Før innføring av kommunismen i Øst-Europa var nesten alle bøndene lutfattige leilendinger. Etter revolusjonen ble landbruket lagt om
til halvmilitære kollektiver. Jordbruksmaskiner ble anskaffet på dugnad
og mangedoblet produktiviteten. I datidens ideologi ble traktoren opphøyd til et symbol på arbeidernes seier over føydalsamfunnet (kapitalismen). Derav f.eks. et navn som "Den 4. Traktorbrigade" på et jordbrukskollektiv. Maskinparken var arbeidernes venner i kollektivet. Ukraina, også kalt Russlands kornkammer, har et sentimentalt forhold til traktoren som symboliserer nasjonens industrielle eventyr. Dette var en liten kommentar fra bokomtalers side. Nå går vi til saken.
Bokens tittel "En kort
historie om traktoren i Ukraina" er bare delvis dekkende. Det er riktignok en fortelling om traktorens tekniske utvikling fra plog til firhjuling, men denne er spredt over mange kapitler i separate avsnitt lik en føljetong. Det som boken egentlig handler om, er en eldre engelsk herre som inngår et fornuftsekteskap
med en ung, blond og barmfager ukrainsk dame.
Dette paret som overhodet ikke passer sammen, har en ting felles, og det er hjemlandet i øst. Ektemannen er en pensjonert ingeniør som skriver
den omtalte traktorens historie, og ikke uten nostalgi. Men for en urban nordmann er denne avhandlingen ikke fullt så romantisk lesning som for en ukrainer. Jeg syns til tider denne føljetongen var litt vel tørt og teknisk kjedelig stoff, og innrømmer at jeg bladde forbi noen traktoravsnitt i siste halvdel av boken.
Engelskmenn er kjent for å være høflige og de har sine krav til folkeskikk. Den unge ukrainske kvinnen kommer direktefløyet inn i et rolig landsbyliv, og så spinner historien rundt alt det som skjer i hennes møte med den engelske virkeligheten. Hvis du har sett en teaterforestilling med mange raske sceneskift og to - tre dører som stadig slamres opp og igjen av figurer i full fart, så er det en farse av samme kaliber. Boken er ikke seriøs, - den er morsom. Uten noe spesielt budskap (selv med angrep på kommunismen), så er det ren overfladisk underholdning. Det er bokens styrke at den kan leses med lett hjerte og god fornøyelse.
På en måte kan fortellerstilen sammenlignes med sladder, og det er jo helst de negative sidene hos andre vi da konsentrerer oss om. Godt, tradisjonelt meggesladder som du her fritt kan fråtse i. Forfatteren sparer ingen, men overdriver naturligvis de sterke sidene hos dem hun tar parti med. Det oppstår mange konflikter som alle er like ufarlige, men likefullt kan det gå andre på nervene. Det dannes også vennskap og nye allianser opp i all forvirringen. Den seirende part er de engelske verdiene, men det ender lykkelig for alle.
Flere anmeldelser om En kort historie om traktoren i Ukraina