Henrik Ibsen er verdens største skuespillforfatter etter William Shakespeare. Alle verkene hans ble kjent og er veldig viktige i literatturhistorien. ”Et dukkehjem” er med ”Gjengangere” en av de to viktigste verker fra den naturalistiske perioden. Dette dramaet ble også betydelig
på grunn av dets tema som er så viktig i samfunnet – kvinnens rolle. Likevel er jeg enig at man ikke skulle se på ”Et dukkehjem” bare på denne måte. For å forstå dette dramaet må man se på Nora som et menneske, ikke som en kvinne. Henrik Ibsen selv sa at han skrev ikke om en kvinne, men om et menneske. Jeg synes at dette sitatet er avgjørende for å forstå bokas betydning.
Nora kjemper for en grunnleggende menneskerettighet – retten til å tenke, til å være menneske. I tredje akt sier hun: ”(…) vårt hjem har ikke vært annet enn en lekestue. Her har jeg vært din dukkehustru, liksom jeg hjemme var pappas dukkebarn. Og barna, de har igjen vært mine dukker”. Jeg tror at disse ordene er de viktigste i hele dramaet. De viser hva det forteller om: mennesket som strever etter frihet. Mennesket som kanskje ikke var et menneske før, som ikke har levd sitt eget liv. Nora er en av de modigste personene i alle Ibsens verker. Hun er kanskje til og med den modigste heltinnen når man ser på Hedda Gabler, som taper helt, eller Helene Alving, som mistet sin lykke helt. ”Et dukkehjem” er en veldig tragisk historie og vi kan ikke vite hva som skjedde etter at Nora forlot sin mann og sine barn. Enda kan vi si at hun vant, tror jeg.
”Et dukkehjem” er også spesielt fordi det ser ut som et optimistisk verk. Det ambivalente dilemmaet på sluttet av boka er tragisk, men leseren føler også håp. Det er veldig originalt hos Ibsen men det er også veldig virkelig, naturligvis er det derfor ”Et dukkehjem” er et så godt og mesterlig drama. De finnes mange forskjellige personer i boka, alle veldig interessante, men jeg fokuserer alltid på Nora, fordi hennes skikkelse er den viktigste og ble et slags symbol. Hun er den som er mest kjent og som gir oss mest å tenke på. Hun er sentral fordi hun forandrer seg fra en stakkars dukke til et virkelig menneske.Dette dramaet vil alltid være veldig viktig for literatturhistorien på grunn av Ibsens menneskeoppfatning som var genial og (her starter en leddsetning med stum ”som”) alltid skal hjelpe oss på veien til menneskelig forståelse.
Flere anmeldelser om Et dukkehjem