Det er et par metoder en filmskaper kan bruke når han lager en film der publikum allerede kjenner til slutten. Han kan legge
inn fiktive elementer for å skape spenning, som i “Titanic.” Han kan framheve spenningen mellom karakterene, som i “Apollo 13.” Eller han kan la være å gjøre begge deler. Michael Wintherbottom gjør det siste i filmen “A Mighty Heart,” Daniel Peals historie, den amerikanske journalisten som ble halshugget av terrorrister i 2002. Regissøren gjør ingen forsøk på skape kunstig spenning når det gjelder Daniels skjebne: Daniel er kidnappet, og vi vet at vi vil aldri se ham i live igjen. Men karakterene i fimen gjør ikke det, og det er derfor filmen fungerer. Wintherbottom lager filmen som et dokudrama, fullstendig uten å romantisere i Hollywoodstil, og mens filmen gir en viss grim resignasjon til den uungåelige slutten, gjør ikke karakterene det. De forblir håpfulle. Det å se noen forbli håpfulle når vi vet at de ikke har noen grunn til å være det, er både hjerteskjærende og på en merkelig måte inspirerende. Angelina Jolie -- som også er skuespillerinne, husker du? -- gir det som antagelig er den beste rollen i sin karriere, som Mariane Pearl, Daniels fransk - kubanske kone og journalist kollega. De to er i Karachi i Pakistan, i måneden som fulgte 9/11, hvor de rapporterte for Wall Street Journal om de ustadige hendelsene som så ganske nylig hadde forandret verden. Daniel (Dan Futtermann) har avtalt å interjuve en jihadist ved navn Sheikh Gilani, og det råd han får fra alle er: møt i offentlighet. Når han ikke kommer tilbake fra interjuver blir Mariane bekymret.